Panasonic GH6 – gjør nesten alt

Vi har ventet lenge, men nå er det her, og det virker som solid ingeniørarbeid som gir oss tilbake troen på MFT-systemet

Vi ble litt bekymret i fjor da det kom veldig lite nytt til MicroFourThirds-systemet. Panasonic lanserte GH5 II, som var en hyggelig oppgradering men ingen stor nyvinning. GH6, som skulle ha kommet, dukket ikke opp. Fra Oympus (eller OM Digital Solutions som det heter nå) var det heller stille.

Derfor er vi svært glade for å nå kunne fortelle om GH-6 som lanseres i dag. Dette er et fullblods videokamera som gjør det meste du kan forvente av et videokamera. Det gjør også alt det du ønsker deg av et fotokamera, og bør derfor kunne være et interessant verktøy for de som trenger begge deler, men også for dem som bare trenger en av delene.

Panasonic er tydelige på at GH6 er et kamera for video, og det ser vi også på spesifikasjonene. Det blir for mye å ramse opp alt, men med 4K 120P 10 bit, 5,7K 60P, 5,7K 30P ProRes 4:2:2 og Full HD i 300P har man mye å ta av. Det er ikke 8K på kameraet, da det krever over 40 megapiksler på bildebrikken, og det er for mye å putte inn i et MFT-kamera. Det er dessuten veldig få som kan nyttiggjøre seg det, så det er smart av Panasonic å ikke prøve på det. Høyeste bitrate er 1,9Gbps, så kvaliteten bør være helt ypperlig.

Kameraet har en variant av dual native ISO, liknende det Canon benytter i noen av sine Cinema EOS-kameraer. Ved Dual native ISO, har hver piksel to ulike analoge forsterkere, i stedet for bare en. Ved å sende signalet gjennom begge to, får man to signaler med ulike signalstyrke. Disse kan man så sette sammen til et HDR-signal. Dette gir et dynamikkomfang på inntil 13,5 trinn.

Ut fra det lille grunnlaget vi har, ser det ut som støynivået er veldig bra. Det er i en helt annen liga enn GH5, og likner nok mer på det vi får fra S1H, om ikke helt der oppe, uten at vi har gått grundig til verks for å avgjør det. Uansett, så ser det meget bra ut til å være fra en så liten bildebrikke. Oppløsningen på brikken er 25 megapiksler.

Jobber du med manuell fokusering, er det mulig å forstørre opp søkerbildet under opptak med 3 eller 6 ganger, slik at du kan se alle detaljer og med fokus peaking. Du kan også velge om denne forstørrelsen skal sendes ut via HDMI.

En nyhet vi ikke har sett på slike kameraer før, er at GH6 er utstyrt med 4 lydkanaler. Det betyr at du kan ta inn to kanaler via XLR-adapteren (ekstrautstyr) og to kanaler enten gjennom den innebygde mikrofonen eller gjennom minijack. Det er mange som har ønsket seg dette, og det er nesten rart at ikke andre har gjort det allerede. Vi setter pris på at Panasonic har fått plass til en HDMI-kontakt i full størrelse. Dette ser vi på flere og flere avanserte speilløse kameraer som har avanserte videofunksjoner.

Autofokus

Autofokusen har lenge vært en utfordring for Panasonic, da de kun benytter konstrastfokus, og ikke fasefokus i tillegg, som de andre produsentene. Det har særlig gitt seg utslag på video, der man tidligere kunne se fokusen flytte seg litt mens man filmet. På store blenderåpninger kunne det være svært ødeleggende. I den senere tid har Panasonic fått svært rask overføring mellom objektiv og kamera, og denne konstante, men nødvendige mikrojusteringen av fokus er ikke lenger synlig. Hvordan autofokusen fungerer til å følge et motiv i bevegelse, kan vi ikke si noe om, annet enn at kamaeraet har tre ganger prosessorkraften til S1. Men konkurransen er hard, så det blir spennende å se hva den kan prestere. Den har støtte for gjenkjenning av mennesker, dyr, hoder og øyne.

Bildestabilisator

Bildestabilisatoren er, bokstavelig talt, ett trinn opp fra tidligere modeller, og kan nå kompensere for inntil 7,5 trinn. Det er på samme nivå som det vi har sett fra Olympus en stund, og gjør at du kan fotografere håndholdt med eksponeringstider på flere sekunder. I likhet med Olympus kan du nå også ta HiRes-bilder håndholdt, men der Olympus stopper på 50 megapiksler, går GH6 helt til 100. Det som er litt fascinerende med den funksjonen er at når du har mange nesten identiske bilder, kan kameraet se hva som er støy og hva som er signal, og fjerne støyen, så du kan ta høyoppløste bilder (RAW og JPG) med høy ISO-verdi, nesten uten støy. Det fungerer naturligvis best på helt stillestående motiver, men bruker du det for eksempel med lange lukkertider på rennende vann, kan du lett få effekten av et ND-filter, uten å måtte sette på et slikt.

Noen bildestabilisatorer har en tendens til å kunne lugge litt ved panorering. Denne er laget for å ikke gjøre det, og dermed gjøre den ekstra velegnet til video. Den skal også gi myke panoreringer, så i veldig mange tilfeller klarer du deg godt uten en gimbal.

Foto

Selv om Panasonic vil at det skal være et videokamera med gode fotofunksjoner, kommer vi ikke utenom at dette ser ut til å være et utmerket hybridkamera, som gjør begge deler svært bra. Panasonic sier at på video kan man kalle det for en S1H på steroider. Bortsett fra størrelsen på bildebrikken, gjør det alt S1H gjør, og mye mer.

På Foto er det også helt klart Panasonics mest avanserte kamera, så langt. Du kan ta inntil 75 bilder i sekundet i full oppløsning, ca 20 bilder i sekundet med full AF og lysmåling mellom hvert bilde

Utsiden

Kamerahuset har ganske kjent utseende, og likner på en GH-modell. Den har blitt litt tjukkere, for det er lagt inn en vifte for å holde temperaturen nede. Kameraet er likevel værtettet som tidligere modeller. Kjølesystemet sørger for at kameraet ikke blir for varmt, og du skal kunne filme selv i høyeste kvalitet til minnekortet er fullt eller batteriet tomt. Det er ingen 30-minuttersgrense.

Det har kommet egen knapp for å starte videoopptak, både på toppen, og nederst på framsiden ved venstrehånden. Det er dermed lett å starte et opptak når du ønsker, og også når du ikke ønsker. Heldigvis kan du endre funksjon på mange knapper, deriblant den nede på framsiden, så du ikke kommer borti den ved et uhell. Det er tally-lys både på framsiden og baksiden, så det er lett å se om opptaket går.